De veide likt. Kvinnene.
Hva en mangler, har den andre, og omvendt. Men det var hva utdanning og arbeidserfaring gjaldt. Lot jeg kroppen avgjøre, ble det hun med munnen. Om hodet, den med voksende mage og blinkende ring. Lot daglig leder velge. Hun valgte feil.
Vet ikke helt hva hun gjør, bare at det er hun selv som gjør det. Trekker blikk mitt mot den. Fargen kanskje. Som vekker tanker om at den vil se vulgær ut smittet mot min egen. Smurt utover hennes. Hud.
Selv er hun det ikke. Vulgær. Det er det vulgære med henne. At man vil henne.
Noe vulgært.
nedoverbakke 
Det er noen som har det, som bare suger en inn, taust, med blikk, trutmunn – og noen som ikke har det, selv med samme trutmunn – fordi blikket mangler kanskje, eller at hun bare har skrudd av.
Noen har det en dag, og en annen ikke. Samme kvinne.
Bortsett fra det er Bakke mange kryptiske setninger om dagen. Jeg ser en setning, tenker litt – finner det ikke ut, slår det fra meg – og det er sikkert greit det også, fordi kanskje Bakke skriver for et mer snevert publikum.