The Waiting Game

Jo, få kan si at han ikke er kjekk å se til. Få kan si han ikke er kjekk å høre på, heller. Og kjekt har det alltid vært, at han aldri har synes å bry seg om det heller, eller dem. De som har synes ham kjekk. Ikke hva hun vet, i hvert fall. Men om sant skal sies så synes hun ham ikke kjekk lengre, verken i øyet eller øret. Kan ikke engang huske sist. Men hva så? Han er hennes, likevel. Ikke at hun lengre vil ha ham, men hun vil mindre at andre skal. Gjerne ønske, men ikke få ham. Ikke før … hun vet ikke når, og hvorfor ikke, men ett er sikkert, ikke ennå.

I’m waiting for the man
Twenty-six dollars in my hand …