Hei
Penn & gjestbok på bordet. Skriv gjerne et ord. Om du klarer, her er jo like iskaldt som mitt eget samliv for tiden.
I’m trapped in the ice age - Let me sleep
-
siste kommentarer
Hei
Penn & gjestbok på bordet. Skriv gjerne et ord. Om du klarer, her er jo like iskaldt som mitt eget samliv for tiden.
I’m trapped in the ice age - Let me sleep
Takk for tilbake mld på mine nye akvareller, dam man likte hvordan du leste di :)
jeg har sett mange bugs lignende skapninger i dem, men det sammeligningen du forklarte satte seg rett i sikringskapet her hos meg.
snakkes.
Så bra da. Håper forresten du som leser dette tar turen innom hos Francisco Fauske, der var nemlig mye spennende.
Apropos siden din, savnet å kunne kommentere mer direkte på de ulike arbeidene dine, framfor bare i gjesteboka. Men det er muligens et klart valg fra din side? Uansett, legger deg på min bloggroll, mulig det etterhvert genererer litt besøk.
See you soon under a microscope near you! :-)
Jeg prøvde det i starten ca 08, sån at folk legge igjen direkte mld på hvert enkelt verk, men siden folk ikke var så mye på siden den gangen så tok jeg den vekk. kult du never det, skal sett den på plass igjen. for det er skikkelig artig når folk uttrykker hva dem ser i bildene, er ikke så mange som gjør det. folk er litt reserverte men ikke alle.
“Nedoverbakke” er et nice kalle navn. hvordan kom det til deg ?
har ikke fåt lest så mye av bloggingen din, men kult intro når du forteller om hvorfor du begynte.
tror det er en meget god måte og få alle mulige tanker ut, god terapi, sån som det er og utrykke seg sån skjenerelt gjennom musikk, maleri/ tegning, skriving etc.
Jeg har litt problmer med og gi meg når kreativiteten slepper seg løs og det er jo meget posetivt, er jo ikke alltid man har det over seg eller at det er mulighet for og utfolde seg, noen ganger kommer det som om man er rastløs og at jeg fantaserer om farger som blandes og seff historie og ider rundt det som dukker frem, men mest av alt trangen til og utrykke meg og da er det er godt at man har alt klart til og male tegne etc når man er klar.
Hvor lenge har du blogget? driver du med noe annet kreativt?
Hei Rune Francisco Fauske
Sorry, din kommentar har unnsluppet meg inntil nå. Hvorfor “nedoverbakke”? Litt fordi det er slik jeg opplever livet nå, men også av grunner jeg skal avstå fra å røpe da det fort kan gjøre meg mindre anonym, kanskje. Driver med andre kreative ting, men også det vil jeg tie om av samme grunn som over. Svaret på hvor lenge samsvarer med datoen på 1. bloggpost her inne. Skal tar en tur innom deg i dag. Kanskje finner jeg der, i noen av dine verk, spor etter hva du på terapeutisk vis har jobbet av deg i det siste. ;)
Yes det høres knall ut , ta deg en tur og analysere litt :)
NOB, jeg kikke litt rundt i bloggen, og jeg liker kvordan du skriver men det gjør vondt når jeg leser hva du skriver om.
“Om du klarer, her er jo like iskaldt som mitt eget samliv for tiden. I’m trapped in the ice age – Let me sleep”
Hvorfor? Hvorfor er du der?
;(
Hei Silvia
Skjønner du spør men hadde jeg kunnet svaret fullgodt på spørsmålet ditt, hadde neppe denne bloggen eksistert. På grunn av barna, er nok mye av svaret, men det har jeg etter hvert har innsett er mer for en unnskyldning og regne. Noe som jeg har forsøkt å utdype i en tidligere kommentar her inne: http://bit.ly/bDzKNR
Men du … NOB as in: “no offense, but”, Newbie or http://bit.ly/a4QNcC ? ;)
Jeg mente NOB som kort for nedoverbakke..
Nei, ikke “no offenses”, nei… :)
Men jeg måtte innrømme at nysgjerrigheten om hva du skriver. Årsaken? fordi jeg kan forholde seg til det. For mange, mange år var jeg gifte til feil mann, og for mange, mange år jeg ønsker en kunne hatt en “offentlig” escape hvor jeg kunne finne, i det minste, andre synspunkt enn vår terapeuten (e).
Ærlighet er et must, kom jeg til å realisere. Ærlighet mot deg selv, ikke mot din kone eller dine barn. Vi tror feilaktig at barna vil lide hvis vi drar. Barn lider fordi vi ikke er ærlige med dem og fordi vi ikke vise dem den respekten de fortjener. Ved å ha ulykkelige foreldrene, de er ulykke selv. Ingen vinner-barn for sikker av et ulykkelig hjem.
hvis du ikke er fornøyd, kan du ikke gjøre barna glade.
Barn vet det. Mer enn du vet, kanskje. Og hvis de ser pappa prøver å være glade, for deres eget beste, vil de respektere deg for det.
hvis du ikke prøver, kan du miste barna tillit.
Tenke også at, uansett hvor dårleg kan de være – og sikker det skal bli – det er ALTID “a way out”.
Jeg sender deg en klem, og en ønsker om en god sommer.
:)
Kom inn på bloggen din via Arthurs side.Las tekstane dine ein dag før,du skriv godt om eit tema som er nært for mange.
Eg er ei slik som les tekstar mange gongar så eg kjem nok innom att :)
The Sound var ny for meg,”Let me sleep” hadde ei tekst som understøtta tekstane dine ja.
Ynskjer deg ei god helg.
Marie
Hei ABFS
“Offentlig escape”, ja se der, det var rette ordet. Oppløftende selvsagt, at man via blogg kan slippe ut steam og/eller utveksle erfaringer, men synes likevel det er trist at så mange kan relatere til min/vår situasjon. Legger bak øret dine ord omkring barna, takk. Skal forsøke “gjøre” en god sommer, men vet her blir utfordringer. Selv der alt er fryd og gammen, bryter det jo ofte opp skjær i sjøen når faste hverdagsrammer forsvinner. Vel, her stikker de riktignok allerede opp av vannet. Hvilket kanskje er like greit. Uansett, god sommer til deg også.
Hei Marie
Hyggelig at du la veien om meg via Arthur. Selv om jeg allerede har sagt jeg skulle ønske at ikke så mange følte mitt tema nært, gleder det å høre at teksten tåler mer enn en lesning. Men den gleden er selvsagt tveegget da det jo er gjenkjennelsen i deg selv, som er grunnen. Du er den første som kommenterer teksten til “Let me sleep”. Det er også hyggelig, da den slik du påpeker, slett ikke er tilfeldig valgt. Velkommen tilbake og god helg videre til deg også.
Dette var sterk lesning! Jeg tror du kan hjelpe mange av oss til å tenke litt annerledes.
..men husk at du har bare dette ene livet!
Hei Anne
Om det virkelig er slik at dette kan hjelpe deg og andre, har prosjektet mitt fått dimensjoner jeg slett ikke forutså. En dimensjon som inspirerer meg på flere områder. Hvorvidt vi kun har dette ene livet er jeg sannelig ikke så sikker på at jeg kan enes med deg i. Det påvirker selvsagt ikke det jeg tror du med dette sier: at man bør gjøre det beste ut av det. Og kanskje burde jeg, som muligens tror på flere liv, virkelig ha dette i mente, ettersom hvordan jeg lever dette livet fort kan påvirke hva for liv jeg får i det neste. ;)
Jeg er glad for å ha funnet deg!
Nedoverbakke er krevende for en mann med rester av kjærlighetssorg.
Hei Nedoverbakke
Jeg liker det du skriver.
Jeg liker kommentarene dine og måten du svarer leserne dine på.
Du deler mye fint tankegods, og jeg opplever deg som veldig åpen, ærlig og reflektert. Det er vi mange som kan lære mye av. Takk for at du deler. Takk for at du ER.
Jeg vil legge deg til på listen over blogger jeg liker på min egen blogg.
Curly
Fint å bli funnet, ikke alle forunt. Men du burde vel strengt tatt levert meg inn. Kunne jo være noen savnet meg. Eller kanskje ikke. :-)
Wim
Hmm … er bare å beklage. Men dette er en stund siden. Håper restene nå er borte, at du har startet på ny frisk. :-)
Hagberg
Hyggelig at du følger bloggen. Vært inne hos deg, men kjenner at det meste går litt over hodet på meg. Muligens fordi jeg ikke er helt på plass selv. Men, så du vet: jeg leser, selv om jeg hittil ikke har kommentert.
nedoverbakke
Lurer litt på hvor jeg i så fall skulle ha levert deg inn? Og hvis jeg leverte deg inn, da kunne det jo hende at du ble borte, og da ville i hvert fall jeg komme til å savne deg her.
Konklusjonen forblir at jeg er glad for å ha funnet bloggen din – og at jeg ikke leverer deg inn ;)
Ganske nylig funnet bloggen din.. Du skriver vakkert og litt sårt.
Kjekt med en lesenøkkel ;-)
Lurer forresten på om du har tatt deg langferie…? Dine vakre ord er savnet…
Hei hipors Fint du fant hit. Håper du forblir.
Hei septemberløvetannTok sin tid dette, og særlig vakkert ble nok ikke denne gang. Men der kommer nok andre dager som forhåpeligvis avler vakrer.
Når jeg har sett en god film eller lest en bra bok, nekter jeg å snakke om opplevelsen før dagen etter. Jeg er en plage å ha med på kino. Blir stum som en østers og et dårlig selskap etter en kinotur. Det var den kvelden. Derfor ser jeg helst action sammen med venner. Filmene som gjør inntrykk og ettertanke ser jeg alene i mørket.
Mens jeg har lest meg nedenfra og opp, i går og i dag, har jeg anbefalt den til minst tre personer. Altså et unntak. Tekstene har en nerve som fom fasinerer og en stemning som jeg liker og trives svært godt med å være i. Kanskje fordi historien angår. Det er en sterk fortelling om mennesker på godt og vondt, et grundig innblikk i følelseslivet og mekanikken i et parforhold. En kjærlighetsmekanikk der tannhjulene ikke lenger møtes, men spinner i sin egen hastighet, uten å drive ekteskapsverket fremover.
Du skildrer sterkt, enkelt og usentimentalt, og jeg får lyst til å bli i stemningen, å forbli i historien. Få vite mer. Lesingen nedenfra og opp var en eneste lang opptur, i mer enn en forstand. Tekstene har blitt bedre og bedre. Mer selvsikre og med større avstand til tema. Dialogen er krevende og jeg må noen ganger lese den svært langsomt, andre ganger må jeg lese den to ganger. Og det er et solid tegn på kvalitet. Akkurat her.
Jeg kommer tilbake med mer. Etter å ha tenkt meg om. Inntil videre forblir teksten i meg.
Dagen derpå. Du skriver og forteller på en måte som gjør at historien din kryper under huden. Kanskje er det fordi du ikke undervurderer leseren, men stiller krav om engasjement og deltagelse under lesingen. En historie om mennesker storhet og avmakt i kjærlighetens spill som er så full av nyanser og så uforutsigbar at man kan bli avhengig.
Når jeg leser alle poster i sammenheng, finner jeg en stor endring i fortellestil – en gradvis større avstand til tekst og innhold. Det er bra tekstmessig, og jeg antar at det er et bra tegn sånn rent menneskelig også.
Jo, det er avslørende å lese alle tekstene sammenhengende, men jeg sitter igjen med en rekke spørsmål. Og det er antagelig bra for meg også.
Hei reneord x 2
Ganske lik deg, hva kommer til bøker og film. Jeg også blir østers. Derfor beæret over at du brøt vanen. Dernest over at du tok turen nedenfra og opp. Du annonserte det før du startet og lovet endog tilbakemelding, hvilket (som jeg skrev til deg i DM), gjorde at jeg gruet litt for din kommentar. Ser nå at det kunne jeg spart meg. Din tilbakemelding viser deg som en grundig leser. Det kan jeg like. Likt jeg liker ordet: Ekteskapsverket. Det er et fint bilde. En god oppsummering på setningene den er en del av.
Ja, skjer en klar endring tekstmessig både i form/fortellermessing og tematisk i postene, noe jeg håper henger sammen med at jeg har endret meg litt rent menneskelig i denne perioden, slik du foreslår. Jeg var veldig sint da jeg kom inn hit. Sint og totalt uten oversikt over egen situasjon og følelser.
Veldig glad du skriver at jeg ikke undervurderer leseren. Det er nemlig noe jeg bevisst har forsøkt lagt min flid i ettersom jeg selv misliker når andre gjør motsatt. Jeg vet mye kunne vært gjort enklere, både mht til dialog og stadige hopp i tid, men har valgt å la være ettersom jeg stoler på at den som leser forstår i hvert fall like mye som meg, og gjerne mer enn meg, da jeg selvsagt ikke evner se meg selv helt klart utenfra.
Har forresten grunnet litt over en av setningene dine:
Kjenner det nemlig selv, at jeg har utviklet sansen for det uforutsigbare. Såpass at det ligner avhengighet. Litt usikker på om det kanskje kan være det siste årets mange hendelser som har vekket dette. Skriver vekket, for jeg vet at jeg jaktet det før, men at jeg på et tidspunkt foretrakk trygge rammer og forutsigbarhet. Kanskje kommer det av at jeg nå er slynget tilbake i spillet igjen. Tilbake til start. Jeg vet ikke. Hva jeg derimot vet, er at jeg midt i sorgen over det som synes borte og litt ødelagt, likevel gleder meg til hva nytt som måtte komme. God eller vondt. Nei, helst godtvondt. Med andre ord, helst noe uforutsigbart.
Tusen takk for kommentar. Ser du sitter igjen med noen spørsmål. Om du ønsker svar på noen er det bare å spørre. Skal forsøke svare. Men på den annen siden, kan det jo hende at disse hullene ikke skal besvares annet enn inni deg selv. At spørsmålene egentlig er dine. Fra deg til deg.
Mvh nedoverbakke.
Hey-heey.
Etter at jeg leste den meldinga fra deg på/via Youtube om den låten som du har trøbbel med, ble jeg nysgjerrig på nedoverbakken din. Trodde jo strengt tatt at denne nedoverbakkebloggen gjelder for hippe og kule typer med nedoverski på vei nedover bakken med musikk på øret, solskinn og snø og så lever alle lykkelig ever after. Sikkert logisk tenkt, men du verden så feil. Og glad er jeg for det :-)
Har ikke lest så nøye det du skriver, faktisk bare pittelitt, men det slår meg umiddelbart at du er over gjennomsnittet velartikulert, og har få (muligens ingen) skrivefeil. Og da leser jeg gjerne mer. Senere.
Uansett – jeg ville nå bare si at jeg kan sende deg den låta som mp3-fil til en e-postadresseforeksempel…
Hei MegaUllen
Nei, ikke mye puddersnø og musikk på øret i denne nedoverbakken. Ser ut som linken fungerer utmerket, mange har meldt fra at de kommer inne. Humrer litt over “har få (muligens ingen) skrivefeil. Og da leser jeg gjerne mer.” Er du norsklærer?
Mvh nedoverbakke
Jeg legger igjen en varm hånd i ditt kalde gjesterom… Bruk den slik du ønsker. Spe saltet ut med vann. Da blir smerten mildere :-)
Ramla innom bloggen nå og har lest alt. Helt fantastisk! Håper det kommer noe mer snart.
Hyggelig. Nei, forresten; dobbelt hyggelig, ettersom din kommentar tikker inn få minutter etter at jeg på bakrommet har fått klar beskjed om at alt av bloggposter er både kjedelig og uforståelig. Ja, her kommer snart mer.
Mvh nedoverbakke
Fant bloggen via twitter. Likte nemlig den poetiske twitringen din.
Bloggen var utrolig sterk å lese, ble fanget opp over lang tid og ordene og innholdet sitter i meg dag og natt nå..
Liker måten du skriver på og blir satt ut av innholdet. Må livet, les ekteskapet være så vanskelig? Lever meg inn i både deg, moren til barna dine og barna. Godt dere er skilt, høres ut som dere har slitt på hverandre lenge, ikke minst barna. Du har mange kloke tanker.
Ser mye forrakt for moren til barna dine, var du noen gang ordentlig glad i henne – og hun i deg? Hva var det som ødela?? Prøver å lære noe her….